Noen ganger dukker det opp veiskiller i livene våre. Du har kanskje stått ved ett eller flere slike skiller selv? Jeg står der nå. Trodde jeg hadde bedre tid til å velge, men NAV endret på det de hadde lovet og plustelig står jeg i en situasjon jeg ikke hadde regnet med. Jeg hadde i alle fall ikke forventet at jeg skulle stå der så fort. To store endringer skjedde for meg i midten av juni. Og det er disse to tingene jeg ønsker å dele med deg nå. Det handler om giftering og doTerra.
Egentlig så er kanskje den andre delen mest interessant for deg, men jeg velger allikevel å dele i den rekkefølgen tingene skjedde. Slik at det kanskje er enklere å forstå. Velkommen inn i deler av min hverdag.
Kvelningsfornemmelse
Det er ikke bare mange år siden jeg giftet meg. Det er også mange kilo. Og det har ikke blitt bedre etter at mannen min døde. Jeg har for det meste sittet rolig og dyttet i meg sjokolade mens jeg har synes fryktelig synd på meg selv. Livet har vært – unnskyld uttrykket – dritkjipt. Jeg har vært så utrolig sliten og ulykkelig. Og den korteste veien til lykke har vært sjokolade. Ikke et godt valg. Og absolutt ikke noe jeg er stolt av. Uansett – noen ganger så gjør man ting man ikke bør gjøre. Ikke fordi det er så innmari smart, men fordi det er nødvendig.
Gifteringen min har sittet på venstre ringfinger helt siden vi giftet oss i mars 2006. Den har aldri blitt justert – selv om jeg burde ha gjort det for lenge siden. På et eller annet tidspunkt i våres kjente jeg at ringen begynte å stramme. Og det var ikke bare ubehaget ved en trang ring. Det minnet om en kvelningsfornemmelse. En panikkaktig opplevelse siden jeg ikke ikke bare kunne ta den av.
Modningsprosess og symbolikk
Jeg hadde prøvd alle triksene i boka. Og på nettet. Ingenting hjalp. Ringen satt bom fast. Før ringen ble SÅ trang, så hadde jeg tenkt tanken. Hva gjør jeg med ringen? Hvor lenge går jeg med den? Mange tanker svirret rundt i hodet. Aller helst ville jeg hatt på gifteringen helt til jeg følte meg klar til å møte en ny mann. Og jeg er absolutt ikke klar for et slikt møte ennå. Jeg hadde også tenkt på at jeg kanskje ville ha klippet av ringen. Symbolikken i dette synes jeg var så «riktig». Steen og jeg ønsket å leve sammen for alltid, men så ble han «revet» fra meg. En klippet giftering ville gjenspeile dette på en god måte.
Hvor klipper man av en giftering da? Jeg begynte å sjekke. Gifteringene våre er ganske massive. Det var mye «gods» i de i tillegg til at de var tykke, med en avrundet kant på innsiden. Flere nevnte legevakten og brannstasjonen. For å være helt ærlig så fristet det ikke å dra på disse stedene. For meg ville det vært helt umulig å dukke opp og forklare situasjonen uten å hylgrine. Selv om jeg ikke er redd for å vise følelser, så er det utrolig slitsomt å ikke kunne forklare slike ting – uten å grine. For det er fortsatt vondt og sårt å ha mistet Steen.
Løsningen kom lørdagen midt i juni. Barna og jeg var hos noen venner og jeg nevnte denne gifteringen. Vips så var verktøy funnet frem og ringen ble klippet i to deler. Det var grenseoverskridende, følelsesladet og litt vondt. Men utrolig befriende etterpå. Endelig kjentes det ut som om jeg kunne puste normalt igjen. Og det som var ekstra fint, var at inngraveringen inni ringen ikke ble ødelagt. Nå skal jeg bare se litt på ringen og tankene om å smelte det om til kanskje slipsnåler til guttene, må modnes. Jeg har funnet ut at denne sorgprosessen og alt som hører med – ikke skal fremtvinges eller overstyres. Alt må få gå sin gang og jeg må klare å følge med i svingene.
En stor avgjørelse
To dager senere hadde jeg doTerra-bursdag. Ni år siden jeg kjøpte min første oljepakke. Den gangen var det norske markedet stengt. Alle produktene måtte gjennom en godkjennelsesprosess før produktene ble tilgjengelige i Norge. Løsningen ble å bestille oljene til Danmark. Pappa skulle på korpstur med en av nevøene mine. Levering av pakke på feriestedet ble arrangert og heldigvis klaffet alt. Det ble starten på en spennende reise.
De siste tre årene har jeg vært inaktiv og ikke delt så mye om hverken doTerra eller produkter. Mitt fokus måtte flyttes til Steen. Jeg hadde mer enn nok med han, barna, hjemmeundervisning og alt som hører med hus og hjem. Resultatet av dette var at teamet jeg hadde bygget opp, smuldret bort. Det er jo helt logisk og forventet. Men jeg gjorde det som var nødvendig og riktig – den gang. I hele denne perioden har jeg savnet doTerra. Jeg har savnet produktene, selskapet, deling av kunnskap og det å hjelpe andre.
For mange år siden var jeg i Praha – på en businesstrening. Jeg husker så godt noe kurslederen sa – akkurat den situasjonen som jeg står i nå – med et team som har gått i dvalemodus: «det er enklere å bygge et nytt team enn å vekke folk fra de døde». Det høres litt brutalt ut, men jeg skjønner hva hun mener. Denne påstanden har dukket opp flere ganger når jeg har tenkt på at jeg kanskje ville starte opp igjen på et tidspunkt. Jeg har kjent på vekten av å ha et team på over 500 personer hvor ikke alle er aktive lenger. Det blir altfor tungt å starte opp igjen med å skape engasjement. En altfor stor oppgave. Løsningen høres kanskje like brutalt ut som å klippe gifteringen?
Å sette folk fri – for å ta Lykkeligevalg
Løsningen ble nemlig å bytte team. Når du bestiller varer fra doTerra første gang, så følger den personen du bestiller hos «med på kjøpet». Dvs – du bestiller gjennom meg, så er jeg din produktveileder. For å starte med helt blanke ark, valgte jeg å bytte produktveileder. I denne prosessen skjer det to ting. For det første skal jeg være inaktiv en periode. Og med inaktiv så betyr det at jeg ikke selv må kjøpe noen varer og jeg skal heller ikke hjelpe noen å kjøpe produkter. For å forhåpentligvis korte ned denne perioden med inaktivitet, så har jeg søkt om unntak. Så får vi se hvor fort jeg kan starte opp igjen. Den andre tingen er at når jeg søker om en slik flytting (unntaket), så kan jeg velge om jeg vil ha med meg teamet mitt, eller om jeg vil flytte alene. Kan du gjette hva jeg valgte?
Jeg valgte å flytte alene. Valgte å sette alle teammedlemmene mine fri. Jeg valgte å starte med helt blanke ark. Det var en vanskelig avgjørelse å ta og noen vonde telefonsamtaler/meldinger som ble gjort, men nå føles det bra. Det føles riktig. Og jeg føler meg fri. Økonomisk sett var det ikke smart. Men selv om jeg trenger pengene, så vet jeg at jeg har mer å gi når jeg kan starte helt fra begynnelsen. Og jeg får med meg mennesker som er klare for en endring/forbedring og som ønsker å lære av meg og være sammen med meg. I mitt nye team.
En ny start
Igår satt jeg og slettet alle medlemmene i den lukkede teamgruppa min på facebook. Det var vemodig og godt på samme tid. Hver og en person var knyttet til en historie eller opplevelse. Et møte. En samtale. Samtidig synes jeg det er riktig å gi alle et valg – om de vil være med videre eller om de vil finne en annen produktveileder. Selvfølgelig håper jeg at mange blir med videre. Dét hadde vært veldig hyggelig! Selv er jeg superspent på hvem som blir med meg på veien videre. Alle er hjertelig velkommen!
Hvis du kjenner noen som ønsker å jobbe aktivt med doTerra, så gi meg gjerne et hint – jeg trenger gode ledere som ønsker å gjøre en forskjell for andre. Kanskje det finnes noen hjemmemammaer der ute, som ikke vil havne i den samme situasjonen som jeg gjorde?
I forbindelse med denne overgangsperioden, så blir det dessverre ikke muligheter for innmelding eller bestilling via linkene på denne nettsiden. Forhåpentligvis går det kort tid før jeg kan åpne opp igjen. I verste fall blir det nærmere jul før jeg kan starte og skape et nytt fellesskap.
Jeg gleder meg til en ny start. Fornøyd over at jeg har tatt et valg som kommer til å bli bra på sikt. Et Lykkeligevalg!
Dette innlegget ble mye lengre enn jeg hadde tenkt. Samtidig er jeg jo veldig glad i å dele da – så jeg håper du har orket å lese hele veien hit. Jeg gleder meg til neste kapittel i doTerra-historien min og det håper jeg at du gjør også. Og vil du stå på «venteliste» til å komme inn i det nye teamet mitt, så send meg en melding, så får du informasjon så fort jeg åpner opp muligheten. Du kan også følge meg på instagram eller facebook. Informasjon vil også komme her.
Hjertelig velkommen <3
