Jeg husker for ti år siden – da eldstemann nærmet seg alder for skolestart. Bortsett fra et lite år i barnehagen hadde han vært hjemme med meg hele livet. Og nå var det tid for skolestart! Alt i meg protesterte. Ikke fordi jeg ikke kunne unnvære han, men fordi jeg synes at han var altfor ung til å sitte rolig i et klasserom i lengre tid. Gutter som akkurat har fylt seks år bør være ute og leke. Være fri og lære gjennom andre ting enn bøker. Ti år siden. Det er helt villt å tenke på. Og kanskje ennå villere å tenke på at nå har vi snart fullført hele grunnskoleforløpet – med hjemmeundervisning. Han har fortsatt til gode å ha opplevd en vanlig skolehverdag. Snart 16 år gammel.
I Norge er det et økende antall elever som blir hjemmeundervist – og kanskje er du en av de som akkurat nå sitter å vurderer nettopp dette for barnet ditt? Jeg har lyst til å ta deg med inn i vår hverdag og dele noen av våre erfaringer. Ikke fordi du skal velge det samme som oss, men fordi du kanskje kan ta et informert valg – når du er klar.
Er det lov å hjemmeundervise i Norge?
Dette er kanskje det mest stilte spørsmålet når det gjelder hjemmeundervisning! Og ja – det er lov til å hjemmeundervise i Norge. Det finnes en lov som heter «Opplæringsloven» og i henhold til denne har alle barn rett og plikt til grunnskoleopplæring, men dette betyr ikke at undervisningen MÅ foregå i en vanlig skole. Foreldre kan velge å gi barna sine undervisning hjemme, så lenge det er «forsvarlig». Det er undervisningsplikt – ikke skoleplikt – i Norge.
Å hjemmeundervise er faktisk en rettighet. Ikke en mulighet. Du må ikke søke, men gi beskjed til kommunen.
For ti år siden leste jeg lovverket og brukte endel tid på å sette meg inn i hva hjemmeundervisning gikk ut på og hvilke rettigheter/plikter som var knyttet til hjemmeundervisningen. Én ting som slo meg er at vi foreldre er ansvarlige for undervisningen av barna våre. Skolene – slik vi kjenner de – er et tilbud fra kommunen for å ivareta undervisningsplikten. Sagt på en annen måte – det å gå på barne- og ungdomsskolen er «bare» et tilbud. Ikke noe barna MÅ. For meg var dette noe som var skikkelig underkommunisert. Og ennå en greie som man bare gjør fordi man tror man må. En sånn «saueflokk»-greie. (Og nei – det er ikke noe galt i å gå på skole. Jeg synes bare det er litt kjipt at alternativene ikke kommer så tydelig frem»)
Hva må man gjøre for å starte med hjemmeundervisning?
Som jeg nevnte, så er hjemmeundervisning en rettighet. Derfor trenger du ikke å søke om å hjemmeundervise barna dine. Du skal bare melde ifra til kommunen og si at barnet ditt blir hjemmeundervist. Selv sendte jeg en mail (husker ikke om jeg satte rektor på den lokale skolen på kopi) hvor jeg skrev navnet og fødselsdato eller fødselsnummer på sønnen min og tidspunkt for oppstart. Så enkelt og så greit. Ikke noe med å stå med lua i hånda og ble om lov og vente på tillatelse.
Å skrive denne mailen var enkelt. Men å trykke på «send»-knappen var vanskeligere. Ikke fordi jeg tvilte på at hjemmeundervisningen ville være bra, men fordi det er et stort skritt å ta. Både ansvaret for undervisningen, men også det å velge noe som er såpass annerledes.
Heldigvis var mannen min sin familie kjent med hjemmeundervisning. To av søsknene hans hadde hjemmeundervist barna sine. Og mine foreldre var positive til at vi valgte hjemmeundervisning. Dét hjalp godt å ha forståelse fra de nærmeste. Å kunne få en klapp på skruldra eller heiarop når det var nødvendig.
Hvem kan undervise barna hjemme?
Her er det kanskje lett å tenke at man må ha lærerutdannelse for å kunne hjemmeundervise. Dét trenger man ikke. Så vidt jeg har forstått er det ingen krav til foreldres kompetanse og evne til å undervise. MEN – jeg håper at hvis du tar et slikt valg for deg og barnet ditt – at du har nok selvinnsikt til å vurdere om du vil kunne klare dette selv.
For oss var det naturlig at jeg fortsatte å være hjemme for å hjemmeundervise barna. Jeg har to gutter med 23 måneders mellomrom og hadde vært hjemme siden yngstemann ble født. Tanken var at mannen min skulle ta noe av undervisningen etterhvert som guttene ble eldre. Spesielt samfunnsfag som han var veldig opptatt av. Og kanskje hjelpe til med matematikk oppover i klassene. Dessverre døde han i mai 2023, så ting ble ikke akkurat slik vi hadde sett for oss da vi startet.
Selv om det ikke er noe krav til oss som foreldre, så er det viktig å ta undervisningen på alvor. Hjemmeundervisning betyr ikke fri. Og man blir fulgt opp for å se at man gjør en god nok jobb.
Hvordan lager man en læreplan for hjemmeundervisningen?
Gjennom alle de ti årene vi har holdt på med hjemmeundervisning har vi vært knyttet til tre ulike kommuner. Og det har vært ulik praksis – både for tilsyn (oppfølgig) og krav til læreplan. Kun i én av kommunene vi har vært tilknyttet krevde de en læreplan laget av meg. Og den skulle være på samme nivå som lærerne lager hvert år. Dét var en tidkrevende og utfordrende oppgave. På dette tidspunktet var vi tilknyttet en skole som hadde null erfaring med hjemmeundervisning og var opptatt av å gjøre alt «etter boka» uten tanke på samarbeidet. For oss var dette midt i en ekstremt krevende tid, hvor mannen min var alvorlig syk og døde. Heldigvis var vi kun knyttet til denne skolen i ett år før vi flyttet.
Jeg har tatt utgangspunkt i læreplanene på udir.no. Disse planene er viktige å bruke slik at du vet at barnet ditt lærer det som er forventet. Selv har jeg brukt skolebøkene mest og så justert i forhold til læreplanene hvis det er noe jeg mangler å undervise i. Læreplanene er ofte oppgitt for 2. trinn, 4. trinn, 7. trinn og 10 trinn, så her kan man tilpasse målene ut fra at undervisningen skal foregå i tidsperioder på to til tre år.
Bortsett fra «marerittåret vårt» har vi aldri levert fra oss noe læreplaner til kommunen. Men jeg vet at her er det forskjell på kommuner og også internt i kommunen. Det finnes flere ulike måter å hjemmeundervise på. Med unntak av det første skoleåret for eldstemann har vi alltid brukt skolebøker. Noe som gjør at det, for kommunen, er enkelt å følge med på hva barna lærer. Mens de som bruker unschooling kanskje må dokumentere mer hva barna lærer.
Hvordan blir hjemmeundervisningen vurdert eller testet?
Når man hjemmeunderviser har man noe som kalles tilsyn. Dette er et slags sjekkpunkt for hvordan undervisningen går og hvordan den gjennomføres. Et slags samarbeid mellom kommunen og oss. Tilsynet kan foregå på ulike måter. I de tre ulike kommunene vi har vært tilknyttet har tilsynet blitt gjennomført på ulike måter. Jeg vet at det finnes ennå flere varianter enn de vi har prøvd. Med unntak av ett år og én kommune, har vi bare positive ting å si om tilsyn.
Tilsyn skjer oftest to til tre ganger i året. Med én eller to tilsynsførere. I de to første kommunene vi var tilknyttet var det rektor på den lokale skolen som gjennomførte tilsynet. I den kommunen vi bor i nå er det to ansatte i kommunen som er tilsynsførere. Tidligere møtte vi opp på den lokale skolen, mens nå gjennomføres tilsyn hjemme hos oss. Fordi vi ønsker det.
På tilsyn viser vi frem det vi har jobbet med siden sist og prater om hvordan hjemmeundervisningen går. Det spørres også om hvilke planer vi har fremover. Jeg får ofte tips og inspirasjon til noe jeg kan gjøre fremover. Ikke fordi det jeg har gjort ikke er godt nok, men gratis ressurser eller gode ideer. Vi har et godt samarbeid og tilsynsførerne er virkelig en stor inspirasjon. Deres viktigste oppgave er at jeg skal lykkes med hjemmeundervisningen. De heier på oss og det føles godt.
Får barn som blir hjemmeundervist vitnemål?
Dette har først blitt aktuelt for oss i år. Svaret er nei. Hjemmeunderviste barn får ikke vitnemål. Ungdommen min fikk ved forrige tilsyn, før jul, en bekreftelse på at han får hjemmeundervisning. Denne bekreftelsen ble sendt inn da han søkte på videregående utdanning. Når vi skal ha tilsyn igjen i slutten av mai, vil han få en endelig bekreftelse på fullført grunnskole.
Ungdommer som blir hjemmeundervist i tiende klasse har en annen søknadsfrist enn ungdommer som går på vanlig skole. Det skal søkes på særskilt grunnlag ettersom det ikke foreligger karakterer. Vi deltok på en yrkesmesse og en utdanningsmesse i lokalområdet for å bli kjent med skoletilbudene som finnes. Dette var veldig nyttig! I høst, da vi startet opp tiende klasse, tok jeg kontakt med fylkeskommunen for å vite litt mer om søknadsprosessen. Og nå etter nyttår tok jeg igjen kontakt for å få hjelp med selve søknadsprosessen. Så nå venter vi i spenning for å se hvilke av linjene/skolene han har søkt på han kommer inn på. Det er spennende tider!
Hva med det sosiale for barn som undervises hjemme?
Hvis «er det lov å hjemmeundervise i Norge?» er det mest stilte spørsmålet av de som er nysgjerrige på hjemmeundervisning, så er dette – «hva med det sosiale?» – det mest stilte spørsmålet til meg. Oh yes! Det har jeg hørt mange ganger. Og det er ganske interessant – for det er nemlig ingen som har spurt om min evne til å undervise barna mine. Det er kun det sosiale som er i fokus. Jeg vet ikke hva slags bilde folk har av hjemmeunderviste barn. Noen ganger lurer jeg på om folk tror at barna våre er låst inne på et rom og aldri treffer noen mennesker. Sånn er det ikke. I hvertfall ikke hos oss ;-p
Det finnes mange måter å sosialisere barn på. Mine barn har gått på barneidrett, turn, speider og korps. I tillegg er vi knyttet til en menighet hvor vi møtes hver uke. Vi har også hatt treff med andre hjemmeunderviste barn. Både lokalt og i regi av Norsk Hjemmeundervisningsforbund (NHUF). Barna har også vært med meg på butikken, til legen, (sykhuset med pappa’n), biblioteket osv. Alt dette her er sosial trening. Den største forskjellen er kanskje at de møter flere ulike mennesker – i alle aldersgrupper og funskjonsnivåer – på ulike steder. Barna har også mye tid bare med familien. Uten andre rundt. Dét betyr ro og trygghet.
Jeg tror absolutt barna på en skole er bedre på noe av det sosiale enn mine barn – når det gjelder leker og «koder» barn i mellom. Samtidig tror jeg kanskje barna mine har lært mer om hvordan man møter mennesker som ikke er på samme alder og i samme kjente miljø. Det er plusser og minuser ved alt.
Hvor mange timer om dagen må man undervise?
Dette er et godt spørsmål som jeg synes er litt vanskelig å svare på for jeg har aldri stått med stoppeklokka. I mine ti år med hjemmeundervisning så foregår ikke all læring ved et bord med bøker. Typisk for oss er at undervisningen foregår på formiddagen. Frem til lunsj. Og så er det «fri» resten av dagen. Men «fri» betyr ikke nødvendigvis «fri». Før kunne det bety en tur i skogen ned til innsjøen bak huset. På veien pratet vi om trær, fotosyntese, kretsløp og dyr eller spor etter dyr. Vi kan bake eller lage middag sammen. Og så vil dét også være en del av undervisningen. Selv om det ikke føles som undervisning.
Tenk deg et barn som går i f.eks 2. klasse. Dere skal lage vafler sammen som kveldsmat. Barnet må lese oppskrift og måle opp/veie ingrediensene. Da har du dekket både norsk og matematikk – uten at det føles som undervisning. I mange år hadde vi regneoppgaver i bilen mens vi kjørte på vei til og fra butikken – eller andre steder. Hvor mye er 1+2? Hva er 5 x 7? De opplevde ikke det som undervisning, men for meg var det en gylden mulighet til å leke inn læring.
Hva koster hjemmeundervisning?
Her kan regnestykket bli stort eller lite – litt ettersom hvordan du regner på det. Gjennom de årene jeg har hjemmeundervist har jeg forstått at det er ulik praksis på hvordan den lokale skolen forholder seg til å låne ut bøker. Selv har jeg aldri fått noe materiell eller låne bøker. Mens andre har til og med fått kladdebøker og blyanter + digitale tilganger. Igjen store forskjeller. Også internt i kommumer (min erfaring).
For oss har skolebøker vært en kostnad. Jeg har valgt å kjøpe endel bøker, men her kan du også låne på biblioteket. Fordelen med hjemmeundervisning er jo at du kan ta to intensive uker med ett fag mens du låner bøker. Husk at det går an å kjøpe brukte bøker. Gjennom hjemmeundervisningsforbundet (NHUF) har vi også fått tilbud om tilgang til digitale plattformer.
Man kan også ta med «tapt arbeidsinntekt» ved at den ene foreldren er hjemme, men da må man også ta med at dette er en investering for livet. Jeg er så utrolig takknemlig for å ha hatt muligheten til å bruke så mye tid sammen med barna mine. Å kunne være med på å forme de, undervise de og følge utviklingen deres har vært en stor gave. Og jeg håper de selv også kan se dette – når de en gang blir voksne og reflekterer over barndommen og ungdomstiden sin.
Hva er fordeler og ulemper med hjemmeundervisning?
Dette er kanskje et sånt spørsmål som er veldig personavhengig og varierer fra person til person når du spør. Det er så klart fordeler og ulemper med hjemmeundervisning. Akkurat som med å velge et vanlig skoleforløp. Eller alt annet i verden – for den saks skyld.
For meg vil de største fordelene være friheten vår. Friheten til å la barna sove til de våkner. Uten stress og mas om morgenen. Å kunne spise når vi er sultne. Droppe matematikk og heller lese en bok, hvis man har en dårlig dag. Tilpasse dagene og undervisningen etter dagsformen. Eller å kunne ta pauser når konsentrasjonen ikke holder lenger. Metodefrihet i undervisningen – det finnes mange måter å lære på. Reise på lengre turer uten å måtte be om fri eller ta barna ut av skolen. Masse tid med barna og å kunne følge de gjennom hverdagen og modningen.
Ulempene – hva kan jeg si her? Som voksen har jeg vært ute av arbeidslivet lenge. Dette har gitt mindre voksenkontakt, mindre nettverk og en sårbar økonomi. Men fordelene av hjemmeundervisningen veier jo lett opp for dette. Å ha mange hatter på samtidig kan være litt utfordrende. At både frokost, middag og kvelds spises på samme bord som skolearbeidet gjøres. For selv om man kan reise, dra på museer og ta undervisningen i strandkanten eller skogen, så blir det jo også mange av disse sitte hjemme og gjøre oppgave-dagene.
Skal – skal ikke?
Nå vet ikke jeg om du sitter og vurderer hjemmeundervisning. Kanskje er du bare nysgjerrig på hva dette er? Eller kanskje har du barn som skal begynne å hjemmeundervise barnebarna dine? Uansett – jeg håper du har fått et lite innblikk i hva hjemmeundervisning er. Det kan føles som et stort valg å ta, men hvis du tenker etter, så er det faktisk også et stort valg å velge å sende barnet på skole. Uansett hva du velger vil det være positive og negative sider. Og så er det opp til deg/dere hvordan du/dere vektlegger det som er positivt og det som er negativt (eller mindre attraktivt).
Har du spørsmål eller behov for en prat, så ta gjerne kontakt med meg. NHUF har også en flott nettside og en aktiv facebook-side. Selv om man noen ganger føler seg litt alene når man hjemmeunderviser barna sine – så finnes det mange av oss. Og flere blir det.