Den siste uka kjennes det ut som om verden har spunnet rundt i en mye høyere hastighet enn tidligere. Tingene har skjedd fort, og endringene nesten ennå fortere. Og det er lett å miste seg selv litt i alt som skjer.
Jeg har alltid vært fascinert av mennesker og selv om jeg ikke prater om det i hverdagen, så liker jeg å observere menneskers væremåte. Det forteller utrolig mye om hva som rører seg inne i et menneske. Den siste uka har jeg sett endringer som ikke bare er positive.
De siste dagene har jeg blitt kontaktet av veldig mange mennesker som er redde. De er engstelige for hva som skal skje. Hva konsekvensen blir av alt som skjer rundt oss. Og er det noe merkelig? At man blir stressa og engstelig i alt som skjer nå? Nei. Noe annet ville nesten vært unormalt. Jeg har noen råd til deg som føler på engstelse og stress. Først av alt – pust. Pust med magen. Dette er det aller viktigste du kan gjøre. Deretter bør du prøve å sortere litt i tanker og følelser. Hva kan du gjøre noe med og hva kan du ikke få gjort noe med? Det du ikke får gjort noe med bør du la ligge. Det gavner hverken deg eller de rundt deg om du bruker energien din på det du ikke får gjort noe med uansett. Bekymringer gjør oss bare mer syke.
Til alle kvinner!
Kjære kvinne! Vær ekstra snill med deg selv nå! Kanskje har du plutselig endt opp i en hverdag med hjemmekontor med flere barn som skal ivaretas og hjelpes med skole. Dette er en krevende situasjon. Ikke legg lista for høyt og krev av deg selv at du skal levere 100% både på jobb, som lærer, som husmor osv. Du kommer til å slite deg ut. Du kommer til å gå tom. Vær så snill å ta vare på deg selv. Gjør det beste ut av situasjonen og senk skuldrene litt. Du trenger å holde deg frisk. Du trenger å beholde bakkekontakten. Unn deg selv en god pause i løpet av dagen. Gjør noe du liker. Les en bok, gå en tur i skogen (hvis du har mulighet) eller sett deg rolig ned og lytt til din indre stemme. Husk – du er verdifull!
Farligere enn viruset?
Den tingen som skremmer meg aller mest akkurat nå, er ikke selve viruset eller min «frihetsberøvelse». Men menneskers holdninger. Vi går litt i beredskapsposisjon nå. Adrenalinnivået er høyere enn vanlig og pluggene tennes letter enn før. Når jeg leser innlegg på facebook, så kan jeg lese om personer som ønsker å angi naboer og bekjente fordi de er i butikken selv om de muligens har karantene. Om noen som er i butikken og handler inn for én uke av gangen – slik de alltid har gjort – får stygge blikk. Eller andre som går i butikken med skjerf over munnen og hansker for å beskytte seg selv fra å bli smittet, som blir mistenkeliggjort.
Det har våknet en stemning i noen mennesker som skremmer meg. Evnen til å se det verste i alle ting. Jeg vet egentlig ikke om jeg vil kalle det en evne engang – for dette er ikke positivt i mine øyne. Det er redsel, frykt og panikk, som mest sannsynlig får frem dette i oss.
Hva om vi klarte å snu dette?
Hva om vi klarte å snu dette til det motsatt? Til å se det positive. Reglene endres så fort at man rekker nesten ikke å henge med i alt som skjer. Kanskje noen ikke har fått med seg alle reglene og allikevel gjør alt i beste mening? Noen dro på hytta fordi de trodde at dette var det tryggeste for seg og omgivelsene. Plutselig ble man advart mot å gjøre dette. Gjør det personene som valgte hytta til dårligere mennesker? Nei. Hva med de som alltid har handlet inn for én uke av gangen (jeg gjør dette selv, så jeg har full forståelse for at andre også gjør dette) – fortjener de å bli «stemplet» og hengt ut som hamstrere?
Helt ærlig? Når alt kommer til alt så er det vel faktisk talt bedre å være i butikken én gang i uka enn hver eneste dag – slik situasjonen er akkurat nå. Eller personer som har vært i butikken tross oppmuntring til kanskje ikke å gjøre dette – tenk om vedkommende ikke har noen til å ta vare på seg og hjelpe seg? Eller kanskje vedkommende ikke har fått med seg oppfordringer som hele tiden endrer seg. Jeg klarer ikke å tro at disse menneskene tar disse valgene fordi de ønsker å sette eget og andres liv i fare.
Det hele går over – og hva da?
En slik angiverholdning og negativ tankegang kan faktisk få større konsekvenser enn selve viruset. Husk at denne pandemien tar slutt en dag. Du skal tilbake til normalsituasjonen. Er du klar til å se folk i øynene igjen og være stolt av de holdningene du hadde og tingene du gjorde, det du postet på facebook, da det stormet som verst?
Min oppfordring er – igjen: Pust med magen. Prøv å se det beste i folks handlinger. Bruk sitrusoljer i diffuseren og prøv å beholde roen. Ikke la hodet styre avgjørelsen. Prøv å beholde roen og lytt til hjertet. Vær et medmenneske og hjelp alle gjennom denne situasjonen.
